Kryptovaluta har gått fra å være et mystisk fenomen for teknologientusiaster til noe de fleste av oss har hørt om. Men hva er egentlig kryptovaluta – og hva bør du vite før du vurderer å kjøpe, selge eller bruke det selv?
Kryptovaluta er digitale penger som ikke kontrolleres av banker, myndigheter eller andre sentraliserte institusjoner. Kryptovaluta sikres gjennom avansert krypteringsteknologi og opererer på en desentralisert digital loggbok kalt blockchain.
I praksis kan du kjøpe, selge og sende kryptovaluta direkte mellom personer, omtrent som du sender penger via nettbank eller Vipps, bare at det skjer uten banker som mellomledd. Kryptomarkedet er åpent 24/7 hvilket betyr at du kan sende en transaksjon når som helst på døgnet, ikke kun i bankenes åpningstider, og transaksjonen kommer som regel fram i løpet av minutter eller sekunder.
Penger før og etter internett – en kort tidslinje
For å forstå hvorfor kryptovaluta har oppstått, kan det være nyttig å kjenne pengenes utvikling:
Før internett (før 1995):
Penger var mynter og sedler kontrollert av sentralbanker. Overføringer tok dager og kostet høye gebyrer, spesielt internasjonalt.
Internettalderen (1995–2008):
Digitale betalinger via nettbank, betalingskort og apper gjorde det enklere å flytte penger, men bankene styrte fortsatt transaksjonene og hadde kontrollen. Transaksjoner tar gjerne flere dager, spesielt på tvers av land.
Bitcoin og kryptovaluta (2008–i dag):
I 2008 lanserte den anonyme personen/gruppen «Satoshi Nakamoto» Bitcoin, verdens første kryptovaluta. Dette gjorde det mulig å sende penger globalt, raskt og billig, uten å stole på banker eller tredjeparter. Transaksjoner skjer umiddelbart med samme hastighet uansett hvor i verden du sender pengene.
Hvorfor er kryptovaluta populært?
Kryptovaluta ble raskt populært av flere grunner. Den viktigste er kanskje ideen om økonomisk frihet: Med kryptovaluta styrer du selv pengene dine helt uten innblanding fra banker eller myndigheter.
I tillegg har mange kryptovalutaer en fast, begrenset pengemengde. For eksempel finnes det kun 21 millioner bitcoin, noe som kan gjøre valutaen attraktiv som en beskyttelse mot inflasjon (selv om prisen fortsatt kan svinge kraftig).
Blockchain – teknologien bak kryptovaluta
Blockchain er teknologien bak alle kryptovalutaer. Dette er en digital, desentralisert loggbok hvor alle transaksjoner registreres permanent og offentlig. Transaksjonene samles i grupper («blokker») som kobles sammen i en kjede. Når en blokk er lagt til, kan innholdet ikke endres – noe som sikrer trygghet og åpenhet uten behov for en sentral instans.
Blockchain sikres gjennom kryptografi og konsensusmekanismer. For eksempel bruker Bitcoin en mekanisme kalt «Proof-of-Work» (PoW), der såkalte minere konkurrerer om å finne en løsning på et kryptografisk puslespill. Dette innebærer å gjette et tall som, når det kombineres med blokkdata, gir en hash som oppfyller nettverkets krav. Den første mineren som finner en gyldig løsning, får legge til en ny blokk med transaksjoner og mottar en belønning i form av bitcoin. Dette systemet gjør det svært ressurskrevende å manipulere blockchain og sikrer at ingen enkeltperson eller organisasjon kan endre transaksjonene.
Vanlige myter og misforståelser
Det finnes mange myter rundt kryptovaluta. Her er tre av de vanligste, og hva som faktisk stemmer:
Myte 1: «Kryptovaluta er anonymt»
Kryptovaluta er faktisk ikke helt anonymt, men pseudonymt. Det betyr at alle transaksjoner lagres på blockchain, synlig for alle. Din identitet skjules bak adresser, men avanserte analyseverktøy kan ofte avsløre hvem som står bak en adresse. Derfor er kryptovaluta ikke så anonymt som mange tror.
Myte 2: «Kryptovaluta brukes mest av kriminelle»
Dette er en populær, men overdrevet myte. Det stemmer at kryptovaluta ble brukt til kriminell aktivitet i begynnelsen, delvis på grunn av dens pseudonyme natur. Men i dag utgjør kriminelle transaksjoner kun en liten del av totalmarkedet. Kryptovaluta brukes nå ofte som en investering eller av vanlige privatpersoner og bedrifter som ønsker raskere og billigere overføringer.
Myte 3: «Bitcoin er blitt for dyr»
Noen tror at Bitcoin har blitt for dyrt å kjøpe fordi prisen per Bitcoin er høy. Dette stemmer ikke, ettersom Bitcoin kan deles opp i svært små brøkdeler. For eksempel kan én Bitcoin deles i 100 millioner enheter kalt «satoshis». Du kan derfor enkelt kjøpe kryptovaluta for små beløp, for eksempel bare noen få kroner.
Hvem bestemmer over kryptovaluta?
Kryptovaluta er desentralisert, noe som betyr at ingen enkelt institusjon eller person bestemmer alene. Endringer i nettverket bestemmes gjennom konsensus blant deltakerne i nettverket. For Bitcoin innebærer dette at majoriteten av minere, utviklere og brukere må være enige før en endring implementeres. Dette sikrer at nettverket er motstandsdyktig mot sensur og manipulering.
Endringer i Bitcoin gjennomføres typisk gjennom åpne diskusjoner, etterfulgt av en avstemning der deltakerne (minere, utviklere og brukere) signaliserer støtte til en endring. Dette demokratiske og transparente systemet bidrar til tillit og stabilitet i nettverket.